Merkesteiner
-før og nå Helt siden middelalderen, og sikkert før den tid, har merking av eiendomsgrenser foregått ved å sette ned merkesteiner når eierne skulle gå opp grensene. Eiendomsgrenser har til alle tider vært kilde til krangel og uvennskap, ofte mellom gode naboer. Gjennom alle tider har altså merkesteiner vært viktige, også i Rindal. De ble brukt til å forklare retninger, vegvalg under jakt, gjeting, utmarksslått og ved ferdsel i
 utmarka. Grensemerkene i utmarka behøvde slett ikke bare å være steiner, men like gjerne et kors hugd inn i et tre eller direkte i fjellet, en gammel gadd eller for den del en torvutgard bygd langs grensa - en meter høg og en meter brei. Tydligere kunne det vel ikke grensene markeres.., og det var utvilsomt et stort arbeid når torva skulle tas på plassen. Men når jobben var gjort holdt buskapen seg på egen eiendom uten gjetere, og slikt var viktig skulle et godt forhold til naboeiendommen bevares! Viste du forresten at merkesteiner ofte har to "vitner"? På hver side av den store merkesteinen står det to eller flere mindre steiner som representerer de to partene som har gjort grensegangen - disse steinene kalles vitner (evt. lyritter eller medsvergere). Merkesteiner er det også mange av i dagens Rindal.  Nå viser ikke steinene lenger grenser i terrenget, men hvor du skal ferdes hen. Gjennom frivillig arbeid og dugnad er det tilrettelagt for aktiv bruk av naturen gjennom mange merkede turstier over hele bygda. Alt fra små turer i nærområdet, til lange turer opp i fjella - gjerne til topps. Rindalingene er flittige brukere av disse stiene - og deler de gjerne med deg.Og selv om de merkede stiene er mange, er det enda flere plasser det ikke er tilrettelagt for noe som helst. Her kan du vandre fritt i respekt for alt rundt deg, og der man selvsagt forlater landskapet i samme forfatning som da man kom. God tur på merkede og umerkede stier! |
